Skattebløff fra regjeringen

Debatten om formueskatten raser i valgkampen. De rød-grønne, med Jens Stoltenberg fremstiller det som at 12 milliarder skattekroner går tapt fra statskassen hvis formueskatten fjernes i sin helhet. Dette er ikke riktig. Åsa Hansson, universitetslektor ved Universitetet i Lund har dokumentert at den særnorske formueskatten koster det norske samfunnet 10000 arbeidsplasser. Ved å få 10000 flere mennesker i jobb i Norge som betaler skatt, og slipper å gå på ulike trygdeordninger eller sosialstønader, samtidig som at bedriften de jobber i betaler skatt er det ikke urealitisk å utligne 12 mrd. skattekroner.

Det vil si at det norske samfunnet kan hjelpe 10000 mennesker fra offentlige ytelser til lønnet arbeid uten at det koster så mye som en skattekrone. Det er velferd i seg selv å kunne forsørge seg selv. Arbeiderpartiets "arbeid til alle" er en gigantisk bløff så lenge de ikke vil fjerne formueskatten.

Lavmål av Sykepleierforbundet

I dag kunne jeg våkne til ganske sjokkerende nyheter på radioen. Norges Sykepleierforbund er sinte fordi Fremskrittspartiet taler deres sak. Forstå det den som kan. Likelønn har vært en kampsak for Sykepleierforbundet i mange år, man skulle da tro at de var glade når det kommer konkrete forslag i Stortinget om å gjøre noe med situasjonen. Neida, de henger seg opp i at dette ikke er omtalt i programmet, som at det er mulig å omtale alle standpunkter i alle saker i detalj i partiprogrammet.

Det merkelige er at de med dette forsvarer andre partier, som har dette i sine programmer. SV er et slikt parti, med likelønn i programmet, men ikke i den praktiske politikken i Stortinget. Er det virkelig viktigst å omtale det i programmet? Blir det bedre å stemme mot et konkret forslag i Stortinget hvis man har det standpunkt man stemmer ned i programmet? Videre kan vi se på Arbeiderpartiet. De kommer til å stemme mot likelønn, og har det heller ikke i sitt program.

Kvassheim og Høybråten på glattisen

Venstres Gunnar Kvassheim og Kristelig Folkepartis Dagfinn Høybråten beveger seg godt ut på glattisen. Etter at Statoil har gått inn i det omstridte oljesandprosjektet i Canada, og investert 12 milliarder kroner i utvinningsprosjekter. I det siste har både KrF og Venstre har for kun kort tid siden på det sterkeste kritisert de rød-grønnes sammenblanding av eierrolle i forhold til styrets rolle i denne omtalte "aktive næringspolitikk, sist eksemplifisert ved Regjeringens klønete håndtering av Aker-saken.



Nå har imidlertid Miljøvernminister Erik Solheim kommet på bedre tanker, etter å tidligere ha meldt overstyring fra eier i oljesandprosjektet. Her har tydeligvis Kvassheim og Høybråten sett sitt snitt til å legge alle prinsipper til side, og kjøre en råpopulistisk linje med krav om statlig eieroverstyring av styret i Statoils vurderinger av dette prosjektet.



Det er riktig at oljesandprosjketet i Canada er miljømessig omstridt, men det er ikke opp til norske regjeringer å vurdere miljøkrav i Canada. Dette er opp til Canadiske myndigheter, og ingen andre. Det virker nesten som at enkelte tror at denne oljen ikke vil bli utvunnet hvis ikke Statoil gjør det. Enkelte er kjent for å ha en overdreven tro på Norge som stormakt i verden, men litt magemål kanskje man bør utvise en gang i blant.

Imot oss statens lover bøyes

I anledning dagen, publiserer jeg det fjerde verset av Internasjonalen, som Ap, SV og pampene i LO tydeligvis har glemt:


Imot oss statens lover bøyes,

av skatter blir vi tynget ned.

Og fri for plikt den rike føyes;

mens ringhets rett ei kjenner sted.

Nu har vi lenge nok lagt i støvet:

Likhets krav stiller vi mot rov.

Med plikt skal retten bli øvet,

slik vil vi ha samfunnets lov.