Ulv, ulv

Fremskrittspartiets Landsmøte har bestemt seg for å ikke gi ulven særskilt beskyttelse på linje med jerv, gaupe og bjørn i Norge. Vestfold FrP ville ha ulven inn i denne rekka, det ville ikke flertallet. Det som imidlertid er interesseant, er at det er nettopp forslaget fra Vestfold som skapte debatten på Landsmøtet, og mediefokusen på saken. Det er nettopp dette forslaget som gir FrP medieomtale og store overskrifter i ulveområdene. Dette skjer samtidig som at ingen medier andre steder later til å bry seg.

Denne oppmersomheten viser en ting som er interessant. Vi vet fra før at det blir tettere mellom ulvetilhengerne, desto lenger unna ulveområdene man kommer, med hovedtyngden i Oslo. Nå dokumenteres det også at engasjementet i ulvesaken er størst der ulven er. Det taler enda tydeligere for at det er de som lever med ulven innpå seg som skal bli hørt. Jeg finner meg ikke i at det skal være bøndene fra Nordland og helt sørover til svenskegrensa som skal betale prisen, og ta den fysiske og mentale påkjenningen av at folk i Oslo vil ha ulv alle andre steder enn der de bor.

Oslofolkene får sette ut ulv da, hvis de vil ha den. Men da må de sette den ut i nærheten av seg selv, de er jo tross alt de som vil ha den. De har utmark tilgjengelig også. For meg er det åpenbart at norsk ulv bør bo i Nordmarka, og spise prydpudlene til ulvetilhengerne, i stede for at de spiser sauene til til hardt arbeidende bønder i Trøndelag.


Dette er hunden Flekken, som ble drept av ulv i like ved Halden i fjor.