Landsmøtet har tatt et modig valg

Fremskrittspartiets Landsmøte har tatt et modig valg. Nok en gang stiller FrP seg fremst i en stor verdidebatt, og er først ute blant de politiske partiene. Fremskrittspartiet har vedtatt at når dødssyke mennesker har kommet til det stadie, at håpet er ute, at det eneste som står igjen er smerte og lidelse, da skal man kunne velge å avslutte livet på en verdig måte.

Som liberalist, mener jeg at det er en menneskerett å kunne bestemme over den siste fasen i livet. Jeg er stolt av Landsmøtets vedtak om at det er Fremskrittspartiet som skal stå i front av denne debatten. Vi tør, der andre tier.

Det er flere som er kritisk til vedtaket. Problemet er at mange av dem ikke later til å ha satt seg inn i problemstillingen i det hele tatt, og hvertfall ikke lest det som faktisk ble vedtatt. Formuleringen i FrPs prinsipprogram er følgende:

"Frihet til å bestemme over eget liv, betyr også at man bør sikres retten til en verdigavslutning av livet. Fremskrittspartiet vil derfor i noen situasjoner tillate aktiv dødshjelp regulert av et strengt lovverk."

Dagfinn Høybråten virker som han ikke har fulgt med, og uttaler følgende til DagenMagazinet: - "At FrP nå endrer standpunkt i noe som gjelder livsrett og menneskeverd er meget alvorlig."
I samme oppslag får han også støtte av Liv Kjersti Skjeggestad i foreningen Menneskeverd, som sier at "de gjør det motsatte av å verne om livet når det er mest ubeskyttet", og viser med dette at hun ikke har lest vedtaket.

Vi sier klart og tydelig at det ikke skal gis aktiv dødshjelp uten at pasienten, over tid, når vedkommende er bevisst og tilregnelig har gitt klart uttrykk for at det er dette pasienten ønsker. Videre skal pasienten ha en sykdom som vil føre til døden, sykdommer hvor legene i dag avslutter all behandling med unntak av smertelindring. Hvis man på dette tidspunktet ønsker å avslutte livet på en verdig måte, da skal det være en menneskerett.

I dag blir tusenvis av pårørende i hele landet tryglet av sine om å hjelp til å dø. La disse få slippe å bli bedt om dette. Jeg anbefaler enhver motstander av aktiv dødshjelp å se Anni Skogmanns innlegg i saken. Ikke utsett pårørende for dette. Ikke ta verdigheten fra de som ikke orker mer.

Moral og etikk

Moralens voktere, for en stor del konservative religiøse som hevder sin rett til å styre andre menneskers liv. Denne gruppen, med Laila Dåvøy (KrF) i spissen er nå i harnisk over at Fremskrittspartiet kan driste seg til å foreslå at Norge skal følge det jeg mener er en grunnleggende menneskerettighet, retten til å få avslutte sitt liv hvis man ønsker det. Nederland og Sveits er blant landene som gjør det allerede i dag.

Jeg mener det er forkastelig og umoralsk å nekte dødssyke personer med store smerter retten til å kunne dø på en verdig måte. Når vi snakker om dyr som er skadd eller syke, er det bred enighet om at det eneste "humane" er å avlive dem, og la dem slippe å lide. Når det gjelder mennesker er det stikk motsatt. Da er visstnok det eneste moralske å kunstig holde folk i live med store smerter, mot sin vilje. Det er etter mitt syn direkte forkastelig. Retten til liv inneholder etter mine prinsipper også retten til en verdig slutt, og jeg er glad flertallet i Fremskrittspartiets programkomié fremmer debatten Dåvøy vil tie ihjel.

Fundamentalistene hevdet også sin moralske definisjonsrett under behandlingen av bioteknologiloven. Da var det "umoralsk" å tukle med skaperverket, de burde heller sette seg ned og studere litt naturvitenskap og darwinisme. Jeg er overbevist om at for eksempel genforskning kan gi oss muligheten til å kurere eller lindre en rekke sykdommer vi nå står hjelpeløse ovenfor. Er det moralsk å nekte syke mennesker hjelp?