Nei til heroin på resept

Debatten om den såkalt sveitsiske modellen med herion på resept ruller for fullt i Norge. Erfaringene er ikke udelt negative, men etter min vurdering overskygger de negative effektene de posistive. For det første er dette et dyrt prosjekt, prislappen kan vise seg å bli i størrelsesorden en million kroner pr. år pr. bruker. Sett i lys av at det til enhver tid står 4000 narkomane i kø for behandling, er dette penger som bør brukes på behandling, oppfølging og ettervern, ikke til å finansiere narkotikamisbruk.

Tilhengerne mener dette vil gjøre livet bedre for de tyngste misbrukerne, redusere samfunnets kostnader med vinningskriminalitet og redusere organisert kriminalitet. De to siste er til dels vektige poeng, det første har jeg liten tro på. Erfaringene fra Sveits er at færre kommer seg inn i behandling, og færre greier å bli rusfri etter at dette systemet ble innført i 1994. Videre viser det seg at forbruket av amfetamin, kokain og andre rusmidler har skutt været. Sidemisbruket har økt betraktelig.

Konklusjonen er at innsatsen med behandling må styrkes betraktelig. Poenget må være at folk skal slutte å misbruke rusmidler. Dette vil på sikt være det mest sammfunnsøkonomiske og det beste for de som misbruker narkotika. Det å dele ut heroin til heroinister er som å dele ut tobakk til kols-pasienter, det har ingenting med behandling å gjøre.

Bare det å diskutere heroin på resept er en direkte fallitterklæring i narkotikapolitikken. Jeg ønsker innsats på behandling, ikke mer heroin på gatene.