Finnes det grenser?

Finnes det grenser for hva myndighetene skal legge seg bort i? Tydeligvis ikke. Nå har svenske forskere lansert et forslag om å forby brus på 1,5liters-flasker og smågodt i løs vekt. Dette er angivelig fordi foreldrene ikke greier å styre barnas sukkerinntak. Et eller annet sted må grensa gå for hva politikere skal legge seg borti, og dette er rett og slett et overtramp. La oss håpe dette forslaget faller på steingrunn. Det er ikke politikere som skal bestemme hvor store brusflasker jeg skal kjøpe, eller hvor mye smågodt jeg skal spise.

Ledigheten øker mest i Norge

Tall fra Eurostat viser at i perioden september 2008 til mars 2009, har arbeidsledigheten økt med 25 % i Norge, mens den kun har økt med 15,7 % i Euro-sonen.

Dette er altså konsekvensen av den rød-grønne motkonjunkturpolitikken. Kanskje vi trenger denne uansvarlige skatteletten de bruker i store deler av Euro-sonen i stede?

Skjemmes av Regjeringen

Tore O. Sandvik (Ap), fylkesordfører i Sør-Trøndelag sier rett ut på Midtnytt at han skjemmes over sin egen Regjering i industrikraftsaken. Ordene falt på Elkem Thamshavn i går, der arbeiderne gikk til politisk streik mot de rød-grønnes slappe håndtering av industrikraftregimet. Endelig et standpunkt vi kan være enige om, Tore. De rød-grønne har vært en fireårig vandrende skandale for norsk kraftforedlende industri.

Men så kommer det merkelige i slutten av intervjuet. Regjeringen skal angivelig "bidra til løsninger i saken frem mot sommeren." Det høres merkelig ut, at to uker før Stortinget tar sommerferie, skal de rød-grønne kaste seg rundt å rydde opp i en pinlig affære de ikke har brydd seg med de siste fire årene. En sak der Fremskrittspartiet har foreslått løsninger, og blitt nedstemt av nettopp de rød-grønne. Dette er pinlig lite troverdig fra fylkesordføreren.

Lavmål av Sykepleierforbundet

I dag kunne jeg våkne til ganske sjokkerende nyheter på radioen. Norges Sykepleierforbund er sinte fordi Fremskrittspartiet taler deres sak. Forstå det den som kan. Likelønn har vært en kampsak for Sykepleierforbundet i mange år, man skulle da tro at de var glade når det kommer konkrete forslag i Stortinget om å gjøre noe med situasjonen. Neida, de henger seg opp i at dette ikke er omtalt i programmet, som at det er mulig å omtale alle standpunkter i alle saker i detalj i partiprogrammet.

Det merkelige er at de med dette forsvarer andre partier, som har dette i sine programmer. SV er et slikt parti, med likelønn i programmet, men ikke i den praktiske politikken i Stortinget. Er det virkelig viktigst å omtale det i programmet? Blir det bedre å stemme mot et konkret forslag i Stortinget hvis man har det standpunkt man stemmer ned i programmet? Videre kan vi se på Arbeiderpartiet. De kommer til å stemme mot likelønn, og har det heller ikke i sitt program.

Storstreik mot sine egne

VG kan melde at det var betydelig fare for en storstreik. Det var LO i spissen mot den rød-grønne regjeringen v/ arbeidsminister Andersen. Stridens kjerne er pensjoner. Organisasjonene vil ha betydelige innrømmelser i forholdt til Regjeringens pensjonsreform. En pensjonsreform med bred støtte i Stortinget. Kun Fremskrittspartiet har vært motstandere av reformen, som vil gi fremtidens pensjonister en betydelige avkorting i i sine opptjente rettigheter.

Samtidig kaster dette et interessant lys over LOs valgkampstøtte til de rød-grønne i mangemillionersklassen, i hovedsak Arbeiderpartiet. Samtidig tegner det samme LO et fiendebilde av Fremskrittspartiet, det eneste partiet som vil la pensjonistene beholde sin opptjente pensjon, uavhengig av om de er samboende, gifte, lever lengre eller andre forhold. Pensjon er en opptjent rettighet. Hovedspørsmålet må da være, hvorfor truer LO sin egen regjering med storstreik, samtidig som de betaler for valgkampen for de samme regjeringspartiene.

Ulv, ulv

Fremskrittspartiets Landsmøte har bestemt seg for å ikke gi ulven særskilt beskyttelse på linje med jerv, gaupe og bjørn i Norge. Vestfold FrP ville ha ulven inn i denne rekka, det ville ikke flertallet. Det som imidlertid er interesseant, er at det er nettopp forslaget fra Vestfold som skapte debatten på Landsmøtet, og mediefokusen på saken. Det er nettopp dette forslaget som gir FrP medieomtale og store overskrifter i ulveområdene. Dette skjer samtidig som at ingen medier andre steder later til å bry seg.

Denne oppmersomheten viser en ting som er interessant. Vi vet fra før at det blir tettere mellom ulvetilhengerne, desto lenger unna ulveområdene man kommer, med hovedtyngden i Oslo. Nå dokumenteres det også at engasjementet i ulvesaken er størst der ulven er. Det taler enda tydeligere for at det er de som lever med ulven innpå seg som skal bli hørt. Jeg finner meg ikke i at det skal være bøndene fra Nordland og helt sørover til svenskegrensa som skal betale prisen, og ta den fysiske og mentale påkjenningen av at folk i Oslo vil ha ulv alle andre steder enn der de bor.

Oslofolkene får sette ut ulv da, hvis de vil ha den. Men da må de sette den ut i nærheten av seg selv, de er jo tross alt de som vil ha den. De har utmark tilgjengelig også. For meg er det åpenbart at norsk ulv bør bo i Nordmarka, og spise prydpudlene til ulvetilhengerne, i stede for at de spiser sauene til til hardt arbeidende bønder i Trøndelag.


Dette er hunden Flekken, som ble drept av ulv i like ved Halden i fjor.

Landsmøtet har tatt et modig valg

Fremskrittspartiets Landsmøte har tatt et modig valg. Nok en gang stiller FrP seg fremst i en stor verdidebatt, og er først ute blant de politiske partiene. Fremskrittspartiet har vedtatt at når dødssyke mennesker har kommet til det stadie, at håpet er ute, at det eneste som står igjen er smerte og lidelse, da skal man kunne velge å avslutte livet på en verdig måte.

Som liberalist, mener jeg at det er en menneskerett å kunne bestemme over den siste fasen i livet. Jeg er stolt av Landsmøtets vedtak om at det er Fremskrittspartiet som skal stå i front av denne debatten. Vi tør, der andre tier.

Det er flere som er kritisk til vedtaket. Problemet er at mange av dem ikke later til å ha satt seg inn i problemstillingen i det hele tatt, og hvertfall ikke lest det som faktisk ble vedtatt. Formuleringen i FrPs prinsipprogram er følgende:

"Frihet til å bestemme over eget liv, betyr også at man bør sikres retten til en verdigavslutning av livet. Fremskrittspartiet vil derfor i noen situasjoner tillate aktiv dødshjelp regulert av et strengt lovverk."

Dagfinn Høybråten virker som han ikke har fulgt med, og uttaler følgende til DagenMagazinet: - "At FrP nå endrer standpunkt i noe som gjelder livsrett og menneskeverd er meget alvorlig."
I samme oppslag får han også støtte av Liv Kjersti Skjeggestad i foreningen Menneskeverd, som sier at "de gjør det motsatte av å verne om livet når det er mest ubeskyttet", og viser med dette at hun ikke har lest vedtaket.

Vi sier klart og tydelig at det ikke skal gis aktiv dødshjelp uten at pasienten, over tid, når vedkommende er bevisst og tilregnelig har gitt klart uttrykk for at det er dette pasienten ønsker. Videre skal pasienten ha en sykdom som vil føre til døden, sykdommer hvor legene i dag avslutter all behandling med unntak av smertelindring. Hvis man på dette tidspunktet ønsker å avslutte livet på en verdig måte, da skal det være en menneskerett.

I dag blir tusenvis av pårørende i hele landet tryglet av sine om å hjelp til å dø. La disse få slippe å bli bedt om dette. Jeg anbefaler enhver motstander av aktiv dødshjelp å se Anni Skogmanns innlegg i saken. Ikke utsett pårørende for dette. Ikke ta verdigheten fra de som ikke orker mer.

Landsmøtet 2009

Krekar blir

Norge har undertegnet en avtale om retur av flyktninger til Irak. Dette gjelder imidlertid ikke vår alles kjære Mullah, han får bli. Han risikerer visstnok en dødsstraff i kurdisk Nord-Irak, som ikke har vært praktisert de siste 12 årene. Det gir oss to alternativer. Enten er Mullah Krekars forbrytelser av en slik karakter at det ikke er begått tilsvarende i Nord-Irak de siste 12 årene. Det andre er at Gahr Støre og Andersen bruker dette for å av en eller annen grunn beholde Krekar i Norge.

Man skulle nesten tro at Norge forsøker å markedsføre seg som et fristed, og et slags pensjoneringssted for terrorister. Pensjonerte nordmenn reiser til Spania, pensjonerte terrorister reiser til Norge

Kvassheim og Høybråten på glattisen

Venstres Gunnar Kvassheim og Kristelig Folkepartis Dagfinn Høybråten beveger seg godt ut på glattisen. Etter at Statoil har gått inn i det omstridte oljesandprosjektet i Canada, og investert 12 milliarder kroner i utvinningsprosjekter. I det siste har både KrF og Venstre har for kun kort tid siden på det sterkeste kritisert de rød-grønnes sammenblanding av eierrolle i forhold til styrets rolle i denne omtalte "aktive næringspolitikk, sist eksemplifisert ved Regjeringens klønete håndtering av Aker-saken.



Nå har imidlertid Miljøvernminister Erik Solheim kommet på bedre tanker, etter å tidligere ha meldt overstyring fra eier i oljesandprosjektet. Her har tydeligvis Kvassheim og Høybråten sett sitt snitt til å legge alle prinsipper til side, og kjøre en råpopulistisk linje med krav om statlig eieroverstyring av styret i Statoils vurderinger av dette prosjektet.



Det er riktig at oljesandprosjketet i Canada er miljømessig omstridt, men det er ikke opp til norske regjeringer å vurdere miljøkrav i Canada. Dette er opp til Canadiske myndigheter, og ingen andre. Det virker nesten som at enkelte tror at denne oljen ikke vil bli utvunnet hvis ikke Statoil gjør det. Enkelte er kjent for å ha en overdreven tro på Norge som stormakt i verden, men litt magemål kanskje man bør utvise en gang i blant.